Norwegian text below.
Double click on photos to enlarge.
Oslo, 11. September 2010
Amigos brasileiros!
The old man has been out fishing again. He has lived in a tent for about a year a half these last years.
The short version is that everything went well. My physical shape was good enough, I caught enough fish for food, the weather was varied, with a lot cold wind and rain, but also with periods of sunshine. A lot of food preparation and meals had to take place inside my tent. Also, because of the weather,I listened to the radio more than on previous trips, as well as audiobooks on my iPod. I also played a lot of games on my iPhone, especially Sudoku and Freecell. I met relatively few people, but it was a pleasure to meet a few that I got to know in previous years.
Also this year I had to go for provisions twice. My supplies of food, tobacco, cognac and cooking gas were just sufficient. This was more sheer luck than good planning. During the two last weeks I could add cloudberries and blueberries to my diet.
On my first way into the mountains I carried a backpack that weighed 46 kilos. I am of course glad I could make it, but my trip in became both painful and slow. For the first time I had practiced carrying a heavy pack before my departure. This, and the fact that I had gone skiing a lot last winter had improved my endurance. However, I noticed that my muscular strength had been impaired, probably due to my more advanced age. It is probably useful to be reminded that I have already one leg in the grave. Next year will probably be my last trip to Børgefjell. After that I will try to find out if there are other things worth doing than turning a fishing reel.
The Sami herded their reindeer with helicopter and motorbikes more this year than before. It is illegal, but they decide to disregard the law. I shot a few photos this time, too. Apparently they are going to be used in an article in our nation-wide newspaper “Aftenposten”. I met the head of the Grane Mountain Board, who told me that the Sami were given eight fines last year for their violation of the law, bud they do not seem to care. He also invited me to stay in their cabin and borrow a rowing boat, but I tried to decline the offer politely by using the excuse that it would be too comfortable for a masochist.
I frequently get the question if I have seen some wide animals. The answer is normally no, and that I see a lot of reindeer and frogs. However, this year I saw a mink that was attacked by a lot of seagulls. It had probably helped itself to some eggs or nestlings. In the middle of the night I was awakened by a lot of noise from the gulls. They were attacking the mink swimming in the water near my tent. It was diving like a duck to avoid the attacks, which continued after the mink had made it to land.
I made quite a few long and enjoyable day trips, but they were on the whole fruitless, or at least fishless. The big trout did not show up on my hook this year. The biggest one was about 700 grams. However, I caught several around half a kilo. I made a lot of cured fish, “gravørret” (explained in a previous blog), both because it is preserved well and because it is a delicious variation in my diet.
Sivert, Bibbi’s grandson came along for ten days this year, too. He turned 16 during the stay, and had become a lot faster and stronger. On our trip back we made it in less than six hours, a record. However, the old man was not provoked to walk faster than he found comfortable. There is normally no hurry about anything in the mountains. In any case, it was a pleasure to have company for a while. I don’t know it was a coincidence, but the mosquitoes disappeared when Sivert left.
The water level in the lakes and rivers was on the whole low, so there was no problem crossing the rivers. However, around the beginning of August there was a dramatic rainfall and the level of the lake near our campsite increased by a meter and a half overnight. Sivert had placed our plates and cutlery in the big dishwater, it had disappeared in the deep water and could not be found even after Sivert had made an attempt diving in the ice cold water during wind and rain. He found his own things, but I had to make myself a spoon made from the lid of the mosquito repellent bottle and a twig as handle. See photo. I located my stuff after a few days, when the water level was lower.
I made the trip down from the mountains in two days, with a backpack of 37 kilos. The weather turned bad, with strong wind and rain. When I woke up the last morning around five o’clock it was 3 degrees C, with snow around 50 meters higher up. Thus it became an even bigger pleasure to make it back to civilization. Even discovering that there was warm water in the faucet was a pleasant surprise, not to mention a warm shower and a good bed. On of the great benefits of living this simple life for an extended period, is that you each time learn to appreciate the comfortable things in life that are too easily taken for granted. The trip also this time turned out to be an effective slimming diet. When you then add the excitement of fishing, the experience of great nature and peace of mind (which descended on me after a week), I wish those who experience life from the sofa good riddance.
Norwegian text:
Nå har gubben vært på en fisketur til Børgefjell igjen, f.o.m. 1. juli t.o.m. 1. august. Har bodd i telt i ca. ett og et halvt år til sammen de seneste årene.
Kortversjonen er at alt gikk bra. Formen holdt forbausende godt, fikk nok fisk til mat, været var meget variert, mye drittvær, men også perioder med sol. Forholdsvis mye vind og kaldt, så det ble mye matlaging og måltider inne i teltet. Hørte mye på radio og på lydbøker på iPoden. Så ble det også mye spill av Sudoku og Freecell på iPhonen. Så og møtte forholdsvis få mennesker, men det ble noen hyggelige møter folk jeg hadde truffet i fjellet tidligere.
Det ble to provianteringsturer i år også. Forsyningene av mat, tobakk, konjakk og gass til koking holdt akkurat i år også. Dette skyldtes i like høy grad flaks som beregning. Godt tilskudd av molter og blåbær de to siste ukene.
På turen inn bar jeg en sekk på 46 kilo. Er naturligvis glad jeg klarte det, men vekten var unødvendig høy, det gikk sakte og det ble en lidelse. Jeg hadde for første gang trent litt på forhånd med tung sekk i Lillomarka. Det, i tillegg til mye skigåing i vinter, gjorde at utholdenheten var bedre i år, men jeg merker at muskelstyrken er noe svekket av alderen. Det er jo greit å bli minnet på at en står med ett bein i grava. Sannsynligvis blir det svanesangen for meg i Børgefjell til neste år. Jeg skal da prøve å finne ut om det finnes andre ting som er verdt å drive med enn å snurre på en fiskesnelle.
Samene gjette rein med helikopter og motorsykkel i høyere grad i år. De tar seg til rette selv om det er ulovlig. Tok noen bilder som også denne gangen. De vil bli brukt i en reportasje i Aftenposten. Traff formannen i Grane fjellstyre, som fortalte at samene året før hadde fått åtte bøter for denne ulovlige motorferdselen i nasjonalparken. Han inviterte meg forresten til å bo i hytta de har ved Jengelvatnet, og til å låne båt. Jeg avslo høflig med unnskyldningen at dette blir altfor komfortabelt for en masokist.
Jeg blir ofte spurt om jeg ser villdyr. Svaret er normalt nei, og at jeg stort sett bare ser rein og frosk. Men i år så jeg en mink som ble jaget av en flokk måser. Den hadde vel forsynt seg av egg eller unger. Midt på natten hørte jeg et kraftig leven fra måsene, som angrep minken mens den svømte i vannet like utenfor teltet mitt. Den dukket som en and for å unngå angrepene, som fortsatte da den kom seg på land.
Det ble en del lange og fine dagsturer, men fisket ble heller magert på disse. De store fiskene uteble på denne turen. Den største var på sju hekto, men jeg fikk en god del rundt halvkiloen. Laget gravfisk av en del. Praktisk for holdbarheten og en ren delikatesse.
Sivert, Bibbis sønnesønn, var med i ti dager også i år. Han fylte 16 år under turen og var blitt mye sterkere og raskere. Vi gikk sammen tilbake og satte fartsrekord på under seks timer. Gubben lot seg ikke provosere til å gå fortere enn det han følte var behagelig. Det er jo stort sett ikke noe det haster med i fjellet. Det var iallfall meget hyggelig å få selskap en stund. Vet ikke om det var noen sammenheng, men myggen forsvant helt og holdent etter at Sivert takket for seg.
Vannstanden var stort sett lav, så det gikk lett å forsere elvene. Rundt månedsskiftet juli/august opplevde vi et dramatisk regnfall, som gjorde at vannet utenfor teltplassen steg med ca. en og en halv meter på ett døgn. Sivert hadde plassert tallerkener og bestikk i den store oppvaskmaskinen, men da vi skulle hente det om morgenen, var det havnet på så dypt vann at vi ikke kunne finne det, selv etter et tappert forsøk fra Sivert på å dukke etter det, i iskaldt vær og vann. Han fant sitt eget, men jeg måtte improvisere meg en spiseskje laget av lokket på en myggsprayflaske og en kvist til skaft. Se bilde. Fikk tak i sakene etter et par dager, da vannet hadde sunket noe.
Tok tilbaketuren på to dager, med en sekk på 37 kilo. Da ble det litt dårlig vær, med regn og sterk motvind. Da jeg våknet kl. 5 den siste dagen var det tre grader, med snø ca. 50 meter over teltplassen. Da var det svært hyggelig å komme tilbake til sivilisasjonen. Noe så enkelt som å oppdage varmt vann i springen blir en gledelig overraskelse, for ikke å snakke om en varm dusj og en god seng. En av de store fordelene med å leve såpass enkelt forholdsvis lenge, er at en lærer hver gang å glede seg over komfort som en for lett tar for gitt. Turen virket også i år som en meget effektiv slankekur. Så når en legger til spenningen forbundet med fisket, naturopplevelsen og den store sjelefreden (som senket seg etter en uke), så kan de som opplever livet fra sofakroken bare ha det så godt.
